den dagen vi aldri glemmer.

Da var det min tur til å skrive litt om den ubegripelige, ufattelige, forferdelige tragedien som har rammet vårt lille land, eller mitt lille land som Maria Mena så fint synger - Dagen da Norge ble rammet av terrorisme. 
 


Regjeringskvartalet

 

22 juli 2011 er datoen som er på alles lepper, ikke bare Norges, men hele verdens. Opplysningene & detaljene rundt alt sammen vet alle nå, så det vil jeg ikke uttale meg om her. 

Men jeg husker at jeg sovnet 22 juli med sjokket om at bombing i Oslo & skyting på Utøya hadde skjedd & at 10 personer var døde på Utøya. Det var fryktelig & forferdelig. Dagen etter våknet jeg til noe som var verre enn fryktelig, det var ubegripelig. Tallet hadde steget fra 10 personer til 86 & samlet var det 93 personer. Dette har heldigvis redusert seg noe, men allikevel, det er utrolig mange menneskeliv.

Denne dagen skulle jeg åpne butikken jeg jobber i & kom meg dit, fortsatt i sjokk. Og den dagen var også helt spesiell, kjøpesenteret var nemlig helt stille, det var virkelig en dyster stemning - hele Norge var i sjokk. 

Jeg er ikke personlig berørt av terrorismen vi har opplevd i Norge - med andre ord, jeg kjenner ingen personlig som har vært involvert. Men det er mennesker fra Vestfold & fra min by som har vært involvert & jeg er selv en Auf'er i hjertet. Det er helt vanvittig alt sammen & samtidig som det er så nært, bare en time unna, er det likevel så utrolig fjernt.  Selv om ingen jeg kjenner har gått bort eller opplevd marerittet, begynner jeg lett å gråte bare av å høre de gripende historiene & se på nyhetene. Jeg er sjokkert - det verker virkelig i hjertet mitt. Unge mennesker, mennesker på min alder har blitt drept på en helt umennskelig måte & bare tanken på den redselen så mange må ha hatt, er vond. De har opplevd, sett, hørt & levd ting de aldri burde. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjulpet dem, på en eller annen måte, hjulpet dem. 


Larvik 25 juli - rose & fakkeltog 

Jeg er utrolig stolt av å leve i dette lille landet mitt, spesielt på måten vi har taklet alt sammen. Jens Stoltenberg svarer ikke med hevn, men som han selv sier med mer demokrati & kjærlighet. Vi er i sorg, vi viser mer medfølelse & kjærlighet enn aldri før, men det har aldri vært et eneste ord om hevn.

Ingen av oss er alene - vi er alle sammen om dette forferdelige som har skjedd! Og jeg må bare si, at jeg er der for hvem som helst, for alle som måtte trenge det! 

- Veronica 


 

 

Én kommentar

Katrine - My fashion diary

26.07.2011 kl.21:13

du har nå blitt vurdert på min blogg :-)

Skriv en ny kommentar

unepetiteprincesse

unepetiteprincesse

19, Larvik

I'm a 18 years old dreamer who loves living life to the fullest. veronicamogster@hotmail.com

Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits